Toppmeny: Generell informasjon om UngInfo.
Hovedmeny: Våre hovedkategorier.
Klikk her for å lukke.
Undermeny: Når du har valgt en hovedkategori kan du sjekke undermenyen for nærmere informasjon om kategorien.
Sidemeny: Hurtiglinker til brosjyrer og ofte stilte spørsmål. Send inn spørsmål via skjema, hurtigsøk og printeknapp.
HJELP

Høyere utdanning

Høyere utdanning er utdanning på universitet og høgskole. Her har vi samlet litt informasjon til deg som skal velge høyere utdanning for første gang.

Sist oppdatert: 10.7.2017

Har du lyst til å studere i utlandet, kan du klikke her.

Forskjell på universitet og høgskole

Det er ikke så stor forskjell mellom de universitet og høgskole. Du får mange av de samme utdanningene og de samme gradene. Det finnes imidlertid noen generelle forskjeller som går på selve undervisningen og hva du kan bli.

Høgskole

På høgskolen er undervisningen litt slik som du kjenner til fra videregående. Da går dere i klasser og har mer kontakt med læreren. Man leverer jevnlig inn oppgaver, og man er ofte ute i praksis i løpet av studietiden. I tillegg er mange av utdanningene yrkesrettet. Det vil si at du blir utdannet til et spesielt yrke som for eksempel sykepleier eller politi og får en arbeidstittel når du er ferdig.

Husk også å være observant på om høgskolen er offentlig eller privat. Hvis det er en privat skole, koster det som regel penger. Undersøk skolen og sjekk hva du får igjen for pengene, slik at du vet hva du betaler for.

Universitet

Ved et universitet er undervisningen ofte i en forelesningssal med mange andre. Man kan også ha undervisning i en liten klasse (seminargruppe) der man har en seminarleder og diskuterer pensum. Det er forventet en del egeninnsats, og du må selv sørge for å komme deg gjennom pensum, siden mye av undervisningen ikke er obligatorisk.  Noen danner kollokviegrupper (studiegrupper) hvor man sammen løser oppgaver og snakker om faget. På universitetet har du litt mer ansvar: Når du er ferdig med studiene på universitetet, blir du regnet som en med høy kompetanse på ditt felt, for eksempel litteraturvitenskap eller biologi. .

Hvis du vet at du trenger frister, regler og obligatorisk fremmøte for å komme deg gjennom pensum, burde du tenke deg om før skal velge mellom de to.

Fagskole

En fagskole er ikke en høgskole eller universitet. De tilbyr korte yrkesrettede utdanninger som varer fra et halvt år til to år. Man får ikke en grad slik som man får på høgskole og universitet, men fagskoleutdanningen er viktig for spesialisering og kompetanseheving innen yrkesfagene. Fagskolen er egnet for etter- og videreutdanning, samt for voksne som ønsker å skifte yrke. Opptak skjer på bakgrunn av fullført opplæring med yrkesfaglig kompetanse, generell studiekompetanse eller realkompetanse. Les mer om hva fagskole er og hva du kan bruke det til.

Du kan også lese om fagskoleutdanning på nettsidene til Fagskolen i Oslo.

Noen forklaringer til deg som skal søke

Hva betyr bachelor, hva slags karakterer får man og hvordan er høyere utdanning bygget opp?

Studiepoeng

Hvor mye du har studert regnes i studiepoeng. På et semester (halvår) er det vanligst å ta 30 studiepoeng.

På videregående har man fag, på høyere utdanning har man emner. Et emne kan for eksempel være verdt 7,5, 10 eller 15 studiepoeng, så da har man bare 2, 3 eller 4 emner for hvert halvår.

I hvert av disse emnene får du en karakter.

Karaktersystem

Karaktersystemet ved universiteter og høgskoler består av karakterene A, B, C, D, E og til slutt F som er strykkarakter.

Denne skalaen er i tråd med ECTS (European Credit Transfer System) og er dermed lik skalaer som brukes i mange andre land. På den måten skal det være lettere å kunne studere i utlandet.

I noen emner benyttes kun bestått/ikke bestått.

Studieprogram

Alle studier som fører fram til avsluttende grad (årsstudium, høgskolekandidat, bachelor og master) får betegnelsen studieprogram.

Når du søker på Samordna opptak, søker du ofte på et studieprogram. Det vil si at hvis du kommer inn på ditt valgte studieprogram som f.eks en bachelor, har du kommet inn for de tre årene en bachelor tar, og du trenger ikke å søke på nytt for hvert år slik som på videregående.

Gradssystem

Årsstudium
Mange prøver et årsstudium for å se om de liker fagretningen. Det kan være greit hvis man er usikker på hva man skal velge, men det er nok ganske uvanlig å få en relevant jobb basert på et årsstudium alene. Mange av disse kan inngå i en bachelorgrad senere. I tillegg kan noen av dem være grunnlag for etterpå å kunne søke seg inn på en 5-årig mastergrad.

Høgskolekandidat
2- eller 4-årige fulltidsstudier ved høgskole gir tittelen høgskolekandidat. På Høgskolen i Oslo og Akershus kan man for eksempel ta et to-årig fulltidsstudie og bli høgskolekandidat – trafikklærer.

Bachelorgrad
Denne oppnås vanligvis etter 3 års studier eller 180 avlagte studiepoeng. En bachelor kan tas både på universitet og høgskole.

Profesjonsstudier
Disse er yrkesrettede og har fastlagte fagplaner over flere år innenfor et spesielt fagområde. 3-årig studium gir en bachelor, 5-årige gir en mastergrad og 6- årige studier gir egne grader. Eksempel på profesjonsstudier er medisin og jus.

Mastergrad
Dette er en 2-årig fordypning av bachelorgraden. Det vanligste er å søke master etter endt bachelor, men noen masterstudier er lagt opp som 5-årige profesjonsstudier med en fast oppbygning (integrerte masterstudier). Dette gjelder blant annet tannlegestudiet, jus, farmasi og lektorprogram.

Doktorgrad
Disse studiene gjennomføres innenfor rammene av et forskerutdanningsprogram, og skal etter innføring av kvalitetsreformen gi graden Ph.D. Doktorgradskandidater som ikke har fulgt et slikt program, får graden dr.philos.

Søknadsprosessen

Samordnaopptak.no er nettsiden med informasjon om studiene ved offentlige høgskoler og universitet i hele Norge. Det er også her du søker utdanning innen 15.april (fristen er 1.mars for enkelte grupper). Du trenger minID for å registrere din søknad. Skal du søke privatskole, gjør du det som oftest på skolens nettside.

Poengberegning

De fleste som søker høyere utdanning søker på bakgrunn av karakterer og eventuelle ekstrapoeng fra videregående. Det skilles mellom førstegangsvitnemål og ordinær kvote. Hvis du fullfører videregående på normert tid (3 år) skal du ha førstegangsvitnemål. Det står «Førstegangsvitnemål» på vitnemålet ditt om du har det. Hvis du tar opp eller forbedrer fag etter videregående, kommer ikke disse med på førstegangsvitnemålet, men i den ordinære kvoten. Her teller også alderspoeng og tilleggspoeng med.

Hvis du ikke fyller mer enn 21 år det året du søker, søker du automatisk med både førstegangsvitnemålet og den ordinære kvoten. 50 % av studieplassene blir tildelt søkere med førstegangsvitnemål.

Trykk på boksene for mer informasjon om enkeltpoengene.

Førstegangsvitnemålskvoten

Karakterpoeng (gjennomsnittskarakter x10) 

+
Realfagspoeng

+
Språkpoeng

+
Kjønnspoeng

+
Poeng for opptaksprøver

=
Skolepoeng

ORDINÆRKVOTEN

Skolepoeng (inkl. eventuelle nye fag og forbedringer) 

+
Alderspoeng

+
Tilleggspoeng

=
Konkurransepoeng

Les mer om poengberegning på Samordna opptak sine nettsider.

Tilbake til toppen

Send oss ditt spørsmål

Print ut denne siden

Besøk oss

Besøk oss

Vi har et åpent senter for alle mellom 13-27. Vi hjelper med alt - jobbsøk, utdanning, boligjakt. Du kan også låne PC, printe ut og få rett kopi. Kom til Møllergata 3 mellom kl 11 og 17.

Alt er gratis!